header image
 
 

Arbeiderpartiets Libe Rieber-Mohn er en person som rakker ned på fattige og som synes at det landet foreldrene til barn av innvandrere kommer fra ikke er et land disse barna bør besøke. Hun uttaler til osloby blant annet dette: “Ikke minst er det veldig uheldig at barn tas ut av skolen for å reise til sitt opprinnelsesland” om barn født av foreldre fra et annet land enn Norge.

Om familier som har det litt trangere økonomi enn hun selv har sier Libe Rieber-Mohn dette: “Det kan ikke være slik at det store flertallet skal fratas enhver mulighet til å bruke fornuft fordi et lite mindretall lar prisene på Ryanair være avgjørende for når de tar fri”

Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo snakker altså dritt om bakgrunnen til barn som har foreldre fra et annet land og om barn fra familier som har dårlig råd.

Kilde: Osloby

West Memphis Three var kallenavnet på tre amerikanske tenåringsgutter, Damien Echols, Jessie Misskelley og Jason Baldwin, som ble anklaget og dømt for drapene på tre åtte år gamle gutter i Robin Hood Hills i West Memphis Arkansas 5. mai 1993. De ble løslatt 19. august 2011 under vilkårene av en såkalt Alford plea.

De åtte år gamle guttene Stevie Branch, Christopher Byers og Michael Moore ble meldt savnet 5. mai 1993. Politiet begynte å lete etter de savnede dagen etter i området Robin Hood Hills. Rundt klokken 13:45 fant politiet en svart sko i en bekk som førte til et avløp. Det videre søket langs bekken førte til at de fant tre gutter drept, lemlestet og bundet med sine egne skolisser.

De tre antatte gjerningsmennene var mellom 16 og 18 år. Selv om det ikke var noen klare bevis for at de hadde begått drapene, ble de dømt for ugjerningene. Damien Echols (1974) ble dømt til døden, mens Jessie Misskelley (1975) og Jason Baldwin (1977) begge ble dømt til livsvarig fengsel. Saken vakte betydelig oppmerksomhet. Ved hjelp av ny teknologi innen DNA-analyse, avslørte nye prøver fra åstedet at DNA-spor fra de tre dømte ikke eksisterte. Det ble derimot funnet hår fra en ikke-identifisert mann.

19. august 2011 ble de tre guttene løslatt etter 18 år i fengsel. Forutsetningen for at de ble sluppet fri var at de erklærte seg skyldig – en såkalt Alford plea. Samtidig uttalte de sin uskyld («The plea means that you maintain your innocence but you believe there is a substantial likelihood that a jury will find you guilty so you are pleading guilty»).

Kilder her: Wikipedia

“Åsted kontoret” er en overskrift Aftenposten bruker om det tragiske drapet på en ansatt hos NAV, Anni Godager, den 5 august i år. Aftenposten vinkler det inn i en kontekst om at det blir flere og flere ansatte hos NAV som blir utsatt for trusler og vold i dag enn det var tidligere. Aftenposten skriver dette: “Nav har de siste årene registrert en enorm vekst i trusler, sjikane og voldsepisoder på jobben. Tallene er oppsiktsvekkende. Fra 481 hendelser i 2010, til 1261 i fjor,” Hele denne saken hos Aftenposten vinkles inn mot at det er psykisk syke mennesker som står for denne økningen og NAV selv mener det er bedre rapportering av slike hendelser som er årsaken til økningen.

Alt blir feil her for den eneste årsaken til økningen av trusler og vold mot NAV-ansatte er det systemet de er satt til å forvalte. Et system blottet for individuell behandling av mennesker, et system som det er nesten umenneskelig å forstå og som man i det minste er nødt til å være frisk for å klare å komme seg igjennom med litt stolthet igjen.

Systemet til NAV er laget for å bryte deg ned mest mulig som menneske man blir sett på som en systemutnytter og snylter fra den dagen man passerer dørene inn til NAV for første gang. Men la det være sagt, det er ikke de ansatte hos NAV sin feil at det er slik. De ansatte i NAV er jeg helt sikker på at vil gjerne hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon men de blir selv fanget av systemet, et system de er satt til å administrere.

Alle ordene vi hører fra NAV om individuell tilpasning osv er en blank løgn. Passer du som bruker ikke inn i systemene til NAV er du rett og slett fortapt uansett om din saksbehandler gjerne vil hjelpe deg, for den såkalte individuelle behandlingen er en vits. Fine ord men bare fine ord uten innhold.

Man går til NAV fordi man trenger hjelp men når systemet er lagt opp slik at flere og flere faller utenom “disse flotte” systemene til NAV så øker også håpløsheten og frustrasjonen hos brukerne av NAV og det er det som i seg selv er trussel- og voldsutløsende. Når NAV sier at de mottar flere og flere trusler og blir mer og mer utsatt for vold så skylder de på brukerne av NAV men den egentlige årsaken til denne økningen er det systemet NAV administrerer uten menneskelige hensyn som er mer og mer umenneskeliggjør brukerne av NAV.

Det er altså ikke de ansatte hos NAV det er noe galt med men selve systemet til NAV

SV lederen Audun Lysbakken svarte Steinar på hva frihet for enkeltmennesket betyr for SV og han skriver “For oss betyr frihet at alle skal ha mulighet til å leve ut sine drømmer og realisere sitt potensial, uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Klasse, kjønn eller etnisitet skal ikke legge begrensninger på livet ditt, det gjør det altfor ofte i dag.”

Så langt alt vel men ingenting som skiller SV fra andre partier her. Det er jo så vidt jeg vet ingen partier som er imot dette, men løsningen til SV som Lysbakken skisserer er det motsatte av hva frihet er, han skriver “Derfor mener vi den enkeltes frihet sikres best i sterke fellesskap. Her skiller vi oss fra høyresiden, som ofte forstår frihet først og fremst som et fravær av politiske reguleringer. Vi mener politikk kan bidra til mer frihet.”

SV og Audun Lysbakken sitt syn på frihet for oss som bor her i landet er altså mer reguleringer for å lede oss inn i et fellesskap som er forutbestemt av politikere og han ser ut til å mene at frihet er at man slipper å gjøre egne valg. Altså friheten fra å velge selv er Lysbakken og SV sin definisjon av frihet for enkeltmennesker.

De lovte med store ord, og de har sviktet som ingen andre, sier Abid Raja, Venstres førstekandidat i Akershus om den rødgrønne regjeringen. For åtte år siden lovet den rødgrønne regjeringen å avskaffe fattigdommen. I dag bor det 74.000 fattige barn i Norge.

– Regjeringen har sviktet de svakeste, sier Venstres Abid Q. Raja.

I 2005 fikk Norge en rødgrønn regjering med et optimistisk mål. Den gang sa daværende SV-leder Kristin Halvorsen følgende:
– Den nye flertallsregjeringen har satt seg som mål å avskaffe fattigdommen.
Fire år senere mente regjeringen at de var på god vei.
– Vi har gjennomført mange tiltak for å bekjempe fattigdom, sa daværende SV-leder Kristin Halvorsen i 2009. Likevel har antallet fattige barn økt

I følge SSB er det flere fattige barn i dag enn da Jens Stoltenberg overtok som statsminister. Antallet har økt fra 67.300 i 2006 til 73.900 barn i 2011, en økning på 7000.
Venstres stortingskandidat fra Akershus Venstre, Abid Q. Raja, mener regjeringen har sviktet de svakeste.

– De lovte med store ord, og de har sviktet som ingen andre, sier Raja.

Han forstår ikke hvorfor regjeringen ikke har klart å snu utviklingen.

– De har kjempet kun med ord alene, ikke gjennom penger. Denne regjeringen har hatt flere milliarder enn noen annen regjering før dem. Det er historisk hvor mye penger man har hatt, sier Raja.
Tallene fra SSB viser at det er andelen fattige innvandrerbarn som har økt mest i løpet av de siste åtte årene. I dag har 47 prosent av de 73.900 fattige barna innvandrerbakgrunn. Til sammenligning var denne andelen på 39 prosent i perioden 2004–2006.

– Det er noe rart ved det at minoriteter fortsetter å stemme på Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, når det er de to som har sviktet deres barn mest, sier Abid Raja.

Ifølge de siste tallene fra SSB finnes det 351.000 personer i Norge som defineres som fattige. Dette er personer som har en såkalt vedvarende lavinntekt over en treårs periode.
I tillegg til SSB har også Fafo og NAV publisert rapporter de siste årene som viser at antall fattige har økt i Norge.

Kilde: Venstre.no

Liberal politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Venstre har en sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse. Mennesker som gis frihet er best i stand til å ta ansvar for seg selv, sine medmennesker og livsgrunnlaget til våre etterkommere.

Reell frihet handler om alles like muligheter til å ta del i samfunnet som selvstendige og opplyste borgere. Derfor er satsing på kunnskap og skole Venstres viktigste sak ved dette valget. Kunnskap er en helt avgjørende forutsetning for å sette folk i stand til å realisere sin egen frihet. Derfor mener vi at kunnskapsrike og gode lærere er den beste måten å sikre at barn og ungdom vokser opp til å bli frie og selvstendige individer.

Frihet og ansvar henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Økende økonomisk frihet i dag må ikke bli ufrihet for neste generasjon. Vår frihet kan ikke frikobles fra ansvaret for dem som kommer etter oss. Derfor tar liberal politikk utgangspunkt i det enkelte menneskets behov for frihet og vilje til å ta ansvar. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Systemene skal tjene menneskene, ikke omvendt. Derfor setter Venstre folk først.

Frihet
Venstres frihetsbegrep handler om frihet fra overgrep og tvang. Men frihet handler også om gode velferdsløsninger som skaper trygghet. Utdanning og arbeid er samfunnets viktigste investeringer for verdiskaping og for å forebygge fattigdom og nye sosiale skillelinjer.

Frihet handler om å utløse viljen og engasjementet til at flere tar makten over egen arbeidsdag, skaper arbeidsplasser og bygger et mangfoldig og fritt næringsliv. Og det handler om frihet for kommende generasjoner, noe som forplikter oss til å overlate planeten i god stand til våre etterkommere. Derfor er en offensiv miljø- og klimapolitikk helt i tråd med Venstres ideologi.

Kampen for frihet er ikke vunnet en gang for alle, heller ikke i Norge. Våre friheter blir daglig utfordret i møte med ny teknologi. Å sikre borgernes trygghet er blant en liberal stats viktigste oppgaver enten striden står om borgerrettigheter på gata og på nettet, registrering av personopplysninger, eller rettighetene man skal ha som asylsøker eller ny borger i landet.

Framtid
Friheten vi opplever i dag skal også komme fremtidige generasjoner til gode. Dette krever satsing på miljø- og klimavennlige løsninger i alle deler av samfunnet. Det krever at vi legger til rette for mer innovasjon og nyskaping i næringslivet, slik at det økonomiske fundamentet for fremtidens velferdssamfunn er bredt og trygt. Og for å sikre velferd, miljø, demokrati og et nyskapende næringsliv er det nødvendig å øke satsingen på utdanning og forskning.

En av våre viktigste oppgaver er å sørge for at ungdom både utvikler kunnskaper og ferdigheter av høy kvalitet, og en nysgjerrighet og en kreativitet som bidrar til nyskaping i samfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre undervisningen og sørge for at elevene lærer mer. Nøkkelen er flinke og motiverte lærere, med tid til å ta seg av hver enkelt elev.

Fellesskap
Fellesskapet bygges nedenfra, av mennesker og et mangfold av institusjoner, både offentlige, kommersielle og ideelle. Vår viktigste fellesskapsinstitusjon er skolen, som er med på å legge grunnlaget for dannelse, kulturforståelse og samhold i resten av samfunnet.

Sammen har vi skapt et velferdssamfunn som gir verdighet og sikkerhet for alle borgere, men som stadig må utvikles. Å sikre gode fellesskapsløsninger ligger til grunn for Venstres politikk, fra skatte- og finanspolitikken til klimapolitikken og internasjonal politikk.

Det er et gode at levealderen øker og at flere og flere sykdommer kan behandles. Samtidig innebærer dette at velferdssamfunnet står foran store utfordringer, blant annet fordi det fremover vil bli flere som trenger pleie, og færre til å gi pleie. Venstres løsning er å skape rom for individuelle valg, jobbe smartere, ta i bruk teknologiske hjelpemidler i omsorgen, slippe til frivillige og foreta nødvendige prioriteringer av ressursene.

Nærhet til brukerne gir større mulighet for den enkelte til å påvirke tjenesteinnholdet, og til å tilrettelegge for frivillig innsats i samarbeid med det offentlige. I et liberalt velferdssamfunn er det samspillet mellom stat, kommuner, frivillige fellesskap og den enkeltes ansvar for sine nærmeste som skaper trygghet og gode tjenestetilbud.

Fortid = nåtid. Folk først
Det er noen store og stolte verdier som går igjen gjennom hele Venstres historie. Det er noen grunnleggende ting som ikke endrer seg. Derfor liker jeg å trekke fram folkeskolen til Johannes Steen, barnelovene til Johan Castberg og reformprogrammet til Gunnar Knudsen.

Tidene forandrer seg, og det gjør også politikken, men det er noen grunnverdier som ligger fast, og det er det at Venstre tar vare på disse verdiene som skiller oss fra alle andre partier i Norge. Det er bare Venstre som er det liberale partiet i Norge. Det er bare Venstre som forvalter en ideologi som vi er 100 prosent stolte av. Som aldri har sviktet når den ble satt på prøve. Ingen andre partier kan si det om sin ideologi – i den grad de har noen da.

Jeg er helt sikker på at Johannes Steen om han levde i dag ville ha vært stolt av Venstres satsing på kunnskap i skolen, av vår grunnleggende tro på utdanning som en del av demokratiet og vår holdning om at kunnskap har verdi i seg selv. Jeg er veldig sikker på at Johan Castberg hadde gått sammen med oss i demonstrasjonstog for asylbarna. Jeg er helt overbevist om at Johan Sverdrup ville nikket anerkjennende til vår kamp for åpenhet og personvern – mot datalagringsdirektivet og for stemmerett for 16 åringer.

En ting har ikke endret seg det minste på 130 år: Venstre setter folk først. Vi setter folk – alle folk – foran systemer.

Når den sittende regjering får seg til å si at de ikke har den luksus at de bare kan tenke på enkeltindivider og at noen må stå opp for reglene når det går ut over enkeltmennesket, så er det i mine ører en diger søknad om avskjed. Det er en søknad som velgerne bør innvilge.

Kilde: Trine Skei Grande på NRK-ytring

Grunnlovsjubileet i 2014 bør ikke bare bli en tilbakeskuende hyllest til grunnloven vår, den bør være startskuddet for en reell og prinsipiell politisk debatt om hvordan rettsstaten kan ivareta den enkeltes rettigheter på nettet. Digitale borgerrettigheter bør bli del av grunnloven, skriver Skei Grande og Rebekka Borsch

Avsløringene om storstilt overvåking av telefon- og nettbruk, datainnbrudd og dataangrep gjør det nødvendig å løfte digitale rettigheter høyt opp på den politiske dagsorden. Det er ikke nytt at det foregår overvåking på nettet. Men omfanget av overvåkingen, og at informasjonen ikke bare blir undersøkt, men lagret – kombinert med den direkte tilgangen til all informasjon rett fra servere – er nytt. Dette betyr en dramatisk endring i de overvåkedes rettssikkerhet; man trenger ikke lenger være mistenkt for å undersøkes. Fra nå av er vi alle mistenkte.

Overvåking
Internett er avhengig av at brukerne har tillit til tjenesten. Stadig økende overvåkning og innholdskontroll, i kombinasjon med økt risiko for å bli frastjålet private opplysninger, kan ødelegge basisen for et fungerende internett, nemlig den frie flyten av informasjon. Overvåkning fra statlig hold er dessuten en krenkelse av menneskerettigheter som kan true selve fundamentet i demokratiske samfunn. Den vil kunne påvirke den grunnleggende kontakten og kommunikasjonen mellom mennesker.

Redningsplan
Vi trenger derfor en nasjonal redningsplan for personvernet i den digitale tidsalder. Flertallet av norske politikere ser ut til å mangle kunnskap rundt problemstillingen som gjelder rettigheter på nettet og hvilke konsekvenser dette har for blant annet beskyttelse av personopplysninger, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet og politisk handlingsfrihet. Innføring av datalagringsdirektivet og nå i tillegg den nye åndsverksloven samt for dårlig sikring av vår nasjonale IP-infrastruktur er eksempler på at de fleste norske partiene ikke fullt ut har forstått hvilken sentral del av samfunnet og av samfunnskritisk infrastruktur internett har blitt. Norge har under de rødgrønne tatt mange skritt i retning av en mer påtrengende offentlig inngripen i privatlivet.

Grunnlovsjubileet bør derfor ikke bare bli en tilbakeskuende hyllest til grunnloven vår, den bør være startskuddet for en reell politisk debatt om hvordan rettsstaten kan ivareta den enkeltes rettigheter på nettet. Venstre ønsker at en slik debatt munner ut i digitale borgerrettigheter som inngår i norsk grunnlov. Dessuten bør vi snarest få Stortinget på banen når det gjelder bedre beskyttelse av den digitale infrastruktur her hjemme både mot fysiske angrep og mot lovstridige inngrep som overvåkning og hacking.

Sikkerhet som argument
Personvern er vanskelig å forsvare og vil som oftest komme i konflikt med andre viktige hensyn. Sikkerhet er et slikt hensyn. Derfor er det viktig å huske at sikkerhet først og fremst er et middel for å oppnå tryggheten som er nødvendig for skape og sikre frihet. Denne friheten innebærer også frihet fra overvåking. Derfor bør man alltid være skeptisk når sikkerhet blir brukt som argument for å flytte grensene for personvernet.

Utviklingen er dessverre den samme i mange land. Like før Snowden-avsløringene kom FN med en rapport om nasjonalstaters bruk av overvåkingsteknologi. De nasjonale lovene som regulerer hva som er nødvendig, legitim og forholdsmessig statlig engasjement i overvåkning av kommunikasjon, er ofte utilstrekkelige eller ikke-eksisterende, slår rapporten fast.

Det handler om tillit
Vi trenger derfor også et overnasjonalt initiativ for å stabilisere og gjenopprette folks tillit til at de beskyttes av rettsstaten mot uberettiget overvåkning og overgrep på nett. Venstre mener at tiden er moden for å jobbe for en FN-resolusjon om felles internasjonale regler om eierskap, utveksling og regulering av digital informasjon. Dessuten bør Norge være pådriver sammen med for eksempel Sverige for at det utarbeides et lovverk innenfor EU som regulerer bruken av, grunnleggende rettigheter i og overvåkning innenfor den digitale infrastrukturen. Det må settes inn tiltak for å hindre kommersialiseringen av overvåkingsteknologier globalt og for å beskytte kommunikasjonsdata. Det trengs et felles internasjonalt regelverk som setter rammer for hva som kan tillates av sensur og overvåking i for eksempel sosiale media. Det må være strengere reguleringer for hvilke opplysninger som kan gis eller selges til tredjepart.

Det handler til syvende og sist om mye mer enn personvern og digitale rettigheter. Det handler om den grunnleggende tilliten til rettstaten og grunnloven. Antiterror-politikken i kombinasjon med en snikende uthuling av personvernet gjennom nasjonalt lovverk og private aktører er i ferd med å undergrave både rett og rettigheter. Vi må snu utviklingen. Demokratiet er til for å sikre menneskets frihet. Dette prinsippet må vi bevare, også i den digitale verden.

Kilde: Venstre.no

Venstre får svært god score både på næringslivspolitikken sin og arbeidslivspolitikken sin.

Trine Skei Grande – Foto: Bård Ek

NHO og Abelia har foretatt vurderinger av de ulike partienes programmer. Venstre kommer svært godt ut i vurderingene. Det er flott å få så gode tilbakemeldinger på politikken vår, spesielt for et parti som har verdiskaping som en av sine viktigste politiske saker, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Best på næring
NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) har gått gjennom alle partiene og vurdert politikkens næringsvennlighet. Høyre og Venstre er best. Venstre er særlig opptatt av gode rammevilkår for de minste bedriftene og for selvstendig næringsdrivende. -Det er viktig at politikken tar utgangspunkt i små og mellomstorebedrifter hvis vi vil oppfordre til innovasjon og skape verdier blant gründere, sier Skei Grande.

NHO fremhever Venstres skattepolitikk i vurderingen av partiene. -Venstre er det aller beste partiet på skatt, sier NHOs adm.direktør Kristin Skogen Lund. I tillegg til at Venstre vil innføre grønne skatter, som først og fremst skattlegger forbruk og ikke arbeidskraft, vil Venstre blant annet gi selvstendig næringsdrivende rett til næringsfradrag på linje med minstefradraget til arbeidstakere.

Øverst på arbeidslivspolitisk rangering
I følge NHO har Venstre svært god politikk for de som vil skape arbeidsplasser melder NRK. Dette ble også tydelig gjennom en undersøkelse gjort av Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter). – Venstre har den beste arbeidslivspolitiken, sier direktør for samfunnskontakt i Abelia Hilde W. Wibe.

I undersøkelsen er det fokus på hvilket parti som legger til rette for en arbeidshverdag som er fleksibel for både bedriftene og de som jobber der. Her tilfredsstiller Venstre alle krav. Nestleder Terje Breivik mener det faktisk ikke er de private, men staten som er verstingen når det gjelder uforutsigbarhet. Staten holder på folk i midlertidige stillinger over veldig lang tid. -Staten kan ikke stille krav til andre som de ikke holder selv, sier Breivik.

Kilde: Venstre.no