“Er klimaforandringene et tegn pÃ¥ at dommedag er nær? […] Som kristne venter vi pÃ¥ Herrens gjenkomst, men som Jesus selv sier, sÃ¥ er det ingen som kjenner dagen og timen, men vi har fÃ¥tt noen tegn pÃ¥ at tiden er nær” sier den danske biskopen Steen Skovsgaard i følge Norge IDAG og peker pÃ¥ bl.a klimaforandringene.

Akkurat ja, nå er det like før dommedag - igjen. Nye tegn tyder visst på det. Å nei å nei hvor skal nå dette ende? Denne fine dommedagen har de gudfryktige blitt truet og lokket med i bortimot 2000 år uten at noe nevneverdig dommedagslignende har skjedd av den grunn. Jeg skal ihvertfall lene meg godt tilbake og ta hele denne dommedagsprofetien med knusende ro så får de som ikke har noe bedre å ta seg til fly rundt å være litt engstelige for dommedagen.

Ytringsfriheten står ikke så sterkt i mange europeiske land som jeg skulle ønske at den gjorde. Det er nemlig slik at det er forbudt å sette spørsmålstegn ved holocaust offentlig i f.eks Frankrike, Østerrike, Tyskland og Spania (kanskje fler også).

I februar i fjor startet f.eks saken mot David Irving i Østerrike. Irving var tiltalt for å ha benektet at holocaust fant sted. Irving benektet dette allerede i 1989, mens det var først i februar i fjor at saken kom for retten. Irving fikk tilslutt 1 års fengsel og 2 års betinget for å ha brukt sin soleklare rett til å ytre seg.

I Frankrike er en mann nå dømt for det samme som Irving, nemlig å sette spørsmålstegn ved holocaust. Bruno Gollnisch som er nestleder i det franske Nasjonal Front ville ta opp igjen diskusjonen om hva som egentlig skjedde i de tyske konsentrasjonsleirene under krigen. Straff: 3 måneder betinget og 40000 i bot for å benytte seg av ytringsfriheten.

Den samme ytringsfriheten som er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Jeg liker det ikke. Jeg mener at man ikke har reell ytringsfrihet hvis ikke denne er absolutt. Hvilken ytringsfrihet har man hvis den begrenses av lovverket? Man har ingen reell ytringsfrihet da, men kun en begrenset rett til å ytre seg. Nå skal det sies at disse begrensningene riktignok er små - men at de er der i det hele tatt strider mot min oppfatting av hva ytringsfriheten skal og bør være. Nemlig absolutt.

Statsminister Jens Stoltenbergs håndtering eller fravær av sådan i saken om Gerd-Liv Valla og hennes lederstil og behandling av ansatte er utrolig tafatt. Jeg tror ikke Stoltenberg tør å ta et oppgjør med Valla - noe han burde. Ikke minst for å vise hvem som er den reelle sjefen her i landet - hvis det ikke er Valla som er sjefen da selvsagt. Kanskje sitter det litt vel langt inne nederlaget i fjor høst om IA-avtalen?

Uansett årsak til denne tafattheten hos statsministeren så er det utrolig at han ikke engang tør å kommentere en så viktig og betent sak som at lederen for den største arbeidstakerorganisasjonen her i landet mobber og truer sine ansatte. Stoltenberg i Stortingets spørretime i dag minnet mest om den første NOKAS-saken der ingen av de tiltalte ville si noe eller kommentere noe.

Men det er egentlig ikke så veldig overraskende hvis man tenker etter. Stoltenberg har i det 1.5 året han har sittet som statsminister vært veldig tafatt og ekstremt konfliktsky. En serdeles dårlig egenskap for et som tross alt er satt til å styre landet.

”Du, Berit Reiss-Andersen - æ har mektige vænna”
Valla truer Reiss-Andersen da hun vil si opp stillingen som statssekretær i Justisdepartementet

”Men det var ikke slik jeg hadde tenkt det. Det var jeg som hadde tenkt å sparke deg”
Valla om Reiss-Andersens oppsigelse

”Dette har ikke rot i virkeligheten”
Valla har visst ingen konflikt med Ingunn Yssen

”Det hørte ikke med i planen at du skulle få barn”
Valla om Yssens graviditet

”Jeg vil ikke ha et image som pusekatt”
En pusekatt er nok ikke Gerd-Liv Valla, men et barn at Stalin er hun definitivt

Endelig har min nye blogg funnet sin rettmessige plass. Mye takket være Peter Andre Jensen som har innstallert Wordpress for meg.
Jeg lover at dette vil være den endelige plasseringen for fremtiden og håper dere alle vil endre feeds og linker