Magnar Solberg er en norsk OL-vinneren i skiskyting fra 1968 i Grenoble hvor han tok gull på 20 kilometeren. Han tok også sølv i stafetten i det samme OL og igjen gull på 20 kilometeren i Sapporo-OL fire år senere - og følgelig er han per definisjon en ekte norsk helt. En helt med svære riper i lakken som vi snart skal få se.

For den samme Magnar Solberg (folkehelten, OL-helten etc) har også en mye mørkere, dystrere og mer alvorlig fortid som norske medier helt har oversett. Han var nemlig drapsetterforsker i Trondheim da det ekstremt grove justismordet ble begått mot Fritz Yngvar Moen. Ikke bare var han en drapsetterforsker, men han var også etterforskningsleder og pådriver i begge drapssakene som Fritz Yngvar Moen ble uskyldig dømt for.

Ingenting Magnar Solberg har gjort i sin tid som skiskytter vil noensinne kunne veie opp for den grove uretten og mange år med lidelse og håpløshet som ble påførte Fritz Yngvar Moen med Solbergs grove feilvurderinger i det som nå er viden kjent som Moen-saken.

For faktum er jo at hverken Sigrid Heggem fra Jølster eller Torunn Finstad fra Kongsberg ble drept av Fritz Moen og det burde Solberg ha skjønt, eller ihvertfall hatt en begrunnet mistanke om. Han var jo tross alt en erfaren kriminaletterforsker. Særlig burde det ha ringt en bjelle i det biologiske sporet fordi det eneste biologiske sporet som ble funnet i begge disse drapssakene tilsammen ble funnet på Sigrid Heggem og det kunne ikke under noen omstendighet stammet fra Fritz Yngvar Moen.

Dette grenser det jo nesten til idioti å se bort fra og Magnar Solberg burde kanskje kunne stå til ansvar for å ha vært med på å ødelegge et menneske for livet, men heldigvis er det slik at det faktisk ikke er forbudt å være tjukk i huet - selv om det kunne være litt fristende å forby det enkelte ganger.

Derfor var altså denne fine folkehelten overbevist om at Moen var den skyldige og den samme folkehelten går også fri fra all straff selv om han var den personen som aller mest bidro til at Fritz Moen levde i mesteparten av sitt voksne liv som uskyldig dømt dobbeltdrapsmann.

Jeg klarer heller ikke helt å fatte å begripe hvorfor mediene ikke forteller oss hvem som egentlig er den skyldige i Moen-saken - nemlig Magnar Solberg, OL-helt og politimann. Men det er kanskje nettopp derfor ingen i mediene vil fortelle oss dette faktumet. Man må jo for all del ikke sverte heltebildet man har av OL-helten fra Grenoble i 1968 og Sapporo i 1972.

Drit og dra! Magnar Solberg var meget sterkt med pÃ¥ Ã¥ ødelegge et menneske som fra før stilte meget svakt. Fritz Yngvar Moen var lettere mentalt tilbakestÃ¥ende, mer eller mindre døvstum og lam i den ene armen. Følgelig var Moen et lett bytte for en drapsetterforsker med ambisjoner om sin egen karriere. En drapsetterforsker med navn Magnar Solberg som hadde funnet sin “drapsmann” og tilpasset etterforskningen sin kun for Ã¥ fÃ¥ denne mannen dømt i stedet for Ã¥ etterforske alle mulige sider.

Jeg tør pÃ¥stÃ¥ at Magnar Solberg av og til tenkte slik under etterforskningen av denne saken: “Fritz Moen skal dømmes for disse drapene uansett hvem som utførte dem”. Nettopp derfor var Moen et sÃ¥ lett bytte. Han kunne jo knapt nok forsvare seg i det hele tatt mot en erfaren politietterforsker som Solberg var pÃ¥ grunn av sine handikap og Solberg kunne stolt sole seg i glansen etter Ã¥ ha “løst” disse grufulle drapene.

SÃ¥ hvordan fant jeg ut at det var nettopp denne OL-helten som ogsÃ¥ var den samme personen som sto bak og var en sentral pÃ¥driver for norgeshistoriens største justismordsak? Det har seg slik at jeg tilfeldigvis leste i noen bøker med navnet “Nordisk Kriminalkrønike” og i utgaven fra 1990 sto denne saken omtalt som en av skrytesakene til politiet (Nordisk Kriminalkrønike er politiets egne skrytebøker, men ganske interessant lesestoff)

Selv om navnet pÃ¥ Fritz Yngvar Moen var endret til Franz Nilsen i denne boken sÃ¥ var det ikke vanskelig Ã¥ skjønne at det var nettopp denne saken de skrøt sÃ¥ veldig av om sitt “fantastisk gode politiarbeide” og da særlig jobben til etterforskningslederen Magnar Solberg (navnene pÃ¥ politi og pÃ¥talemyndigheter blir ikke endret i disse skrytebøkene). Selv satt jeg med en diger klump i halsen nÃ¥r jeg leste denne skrytehistorien til politiet, for jeg visste jo at han var uskyldig og at politiet har fint lite Ã¥ skryte av.

Fritz Yngvar Moen ble uskyldig dømt for to drap han ikke har begått, faktisk er dette justismordet det groveste av sitt slag i hele Europa. Ingen andre har blitt utsatt for det samme som Fritz Moen i nyere europeisk rettshistorie og hele dette innlegget er skrevet til minne om denne saken og personen som fikk lide så mye for noe han ikke hadde gjort.

Hvil i fred Fritz Yngvar Moen

 

(et tidligere innlegg om denne saken skrev jeg i min gamle blogg den 30.august 2006 og det innlegget finner dere her)

This entry was posted on Wednesday, February 28th, 2007 at 9:08 pm and is filed under Politi, Rettssikkerhet, Samfunn. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.