Som den kjenneren jeg er av diverse alkoholholdige drikkevarer av hjemmeprodusert og gjæret avstamming så vet jeg å sette pris på alt helt ned til den siste dråpe av det ferdige produktet. Særlig gjelder det innholdet slike plastdunker som blir benyttet i produksjonen av mange typer viner ved den kjente vingården Myrvang sentralt plassert på Namnå.
Det burde være unødvendig å nevne dette, men jeg gjør det likevel. Når jeg blir satt til å smake på og teste kvaliteten på viner laget ved den nevnte vingården på Namnå så er det en ting som har første prioritet - jeg spytter IKKE i noen bøtte, alt drekkes opp slik at ingen ting går til spille. Bare slik får man virkelig testet vinen bokstavelig til det fulle. Og da ser det gjerne slik ut:
Slik ser en typisk kveld i når jeg ofrer litt av min dyrebare fritid for å kvalitetssikre vinproduksjonen.
This entry was posted on Monday, March 3rd, 2008 at 10:15 pm and is filed under Ironi, Kirkenær, Landbruk, Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.
