22.oktober i fjor skrev jeg et innlegg i min gamle blogg om reorientering av mange kristne menneskers holdninger. Dette er for viktig til Ã¥ bare la gÃ¥ i glemmeboken med det innlegget sÃ¥ jeg publiserer det pÃ¥ nytt i denne bloggen under kategorien “Fra arkivet”

*** 

Reorientering er en fantastisk greie som mange kristne miljøer forfekter som den reneste halleluja-løsning på den syndige homofile sexualiteten. De har sogar sin egen nettside for nettopp dette med reorientering. Til Helhet heter den siden og der står det på forsiden:

et tverrkirkelig kontaktforum som vil holde fram det positive syn på seksualitet og samliv som Bibelen beskriver. Forumets virksomhet er basert på overbevisningen om at Bibelen gir autoritativ veiledning i hva som er kristen tro og kristent liv. Mennesket er skapt som mann eller kvinne, og ekteskapet mellom én mann og én kvinne er den rette og gode ramme om det seksuelle samliv og det etiske grunnlag for kontaktforumets arbeid.

NÃ¥ er det ikke den homofiles sexualitet som trenger en reorientering, det er disse “nestekjærlige” kristne som trenger Ã¥ reorientere sitt syn pÃ¥ mennesker og menneskers liv og sexualitet. Mennesker er ikke en homogen gruppe der en type sexualitet og en mÃ¥te Ã¥ leve pÃ¥ er den eneste rette. Menneskets sexualitet er mangfoldig og alle er like naturlige som den heterosexuelle.

Det vi trenger er Ã¥ reorientere disse “nestekjærlige” kristne menneskene til Ã¥ virkelig skjønne hva nestekjærlighet gÃ¥r ut pÃ¥…

Ettersom jordbruksforhandlingene nå er i gang vil jeg gjerne få minne om et innlegg jeg selv skrev for så lang tid tilbake som november 2005. Innlegget er hentet fra min gamle blogg, dere finner det her.

Dette er hva jeg skrev den gangen:

Jeg ba for en tid tilbake Landbruks- og matdepartementet om tallene for hvor mye staten subsidierer landbruket. Og hvor mange gårdsbruk det er her i landet som mottar subsidier. Tallene er som følger:

* Subsidier totalt: 10.768,000,000

* Antall jordbruksforetak: 53.000

Disse to tallene gir oss den nette sum av ca 203.000 kroner i subsidier i gjennomsnitt per gårdsbruk. Man får kanskje et noe riktigere bilde hvis vi ser på antall årsverk i stedet for antall bruk.

* Ã…rsverk 67.000

Det gir oss litt over 160.000 kroner i støtte per årsverk i gjennomsnitt. Med disse tallene i bakhodet så er det en ting jeg ikke får helt til å stemme for i følge Norges Bondelag så tjente bøndene i gjennomsnittsnitt 171.300 kroner i året i 2004. Altså uten subsidier så ville bøndene hatt en inntekt på noe over 10.000 kroner i året…? Og enda verre blir det hvis vi tar med skjermingsstøtten på ca 10 milliarder kroner.

Er det rart at bøndene er livredde for WTO?

Men er vi egentlig tjent med Ã¥ ha et landbruk der gjennomsnittsinntekten uten subsidier ligger pÃ¥ rundt 10.000 kroner? Burde ikke landbrukets egne organisasjoner ta det innover seg at bøndene er en gruppe “sosialklienter” som har en stønad langt over det en vanlig sosialklient bare kan drømme om?

Her er tallene jeg fikk fra LMD. Dere kan gjerne tolke dem annerledes enn det jeg gjør og jeg tar gjerne i mot innspill fra dere

1. Beløpet for hvor mye staten subsidierer landbruket er avhengig av vilken definisjon man ønsker å bruke på subsidiebegrepet. Videre må man også ha en klar oppfatning av hva som er landbruket. Det enkleste svaret er å angi hvor mye som bevilges over jordbruksavtalen (kapittel 1150 på statsbudsjettet) som for 2005 er beregnet til 10 768 mill. kroner (10,8 mrd. kroner). En vesentlig del av dette er direkte tilskudd, men det omfatter også f.eks. BU-milder (bygdeutvikling), tilskudd til RÅK og matkorn som er en nedskriving av råvarekostander for næringsmiddelindustri. I tillegg er det også en rekke andre bevilgninger på landbruksdepartementets budsjett til landbruksforvaltning, skogtiltak, mattilsyn, reindriftsforvaltning etc. Det kan anbefales å studere St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra LMD. http://odin.dep.no/lmd/norsk/dok/statsbudsjett/ . Ut over dette tas det også ofte med som subsidier det som kalles skjermingsstøtte. I OECD sine PSE-beregninger, basert på laveste verdensmarkedspriser, er skjermingsstøtten beregnet til i størrelsesorden 10 mrd kroner. Dette er en måte å beregne verdien av tollvernet, og er altså ikke noe mål på hva disse matvarene kunne vært omsatt for i Norge.
2. Spørsmålet om antall gårdsbruk i Norge trenger også en definisjon. Antall landbrukseiendommer er regnet til ca. 180.000. På svært mange av disse er jorda leid bort til andre, de er rene skogeiendommer eller er ikke i vanlig produksjon. I forhold til retten på å motta produksjonstilskudd snakker vi defor heller om landbruksforetak som er registrert i Brønnøysund, og driver vanlig jordbruk med en omsetningsgverdi på mer enn 30.000 kroner pr. år. Med en slik avgrensning er antallet jordbruksforetak ca. 53.000 i 2005. Antall årsverk i jordbuket er totalt beregnet til ca. 67.000. I tillegg til dette kommer altså alle som driver bare skog og det som kalles tilleggsnæringer (leiekjøring, turisme med mere). Det er helt avhengig av formålet hva men her ønsker å bruke.

Tallene blir bare værre og værre for hvert eneste år. Etter at jeg skrev dette i 2005 har bøndene fått nesten en milliard til i støtte (2006) og vil sikkert få noe tilsvarende - om ikke høyere - i år.

Vi kan ikke slå oss til ro med at sosial nød blir dekorasjon i våre hovedgater. Det er også viktig i forhold til at turismen øker i Oslo på sommeren og hva slags inntrykk utlendinger får av Oslo og dermed av Norge
Byrådsleder Erlig Lae til Dagbladet

Er det ikke helt forferdelig at de stakkars turistene mÃ¥ oppleve noe slikt i hovedstaden? Det er helt for jævlig altsÃ¥…! Nei her mÃ¥ det sterkere lut til for Ã¥ fÃ¥ Oslo sÃ¥ skinnende ren som byen i følge Erling Lae burde være.

Sannheten om de sosiale forholdene for de narkomane i Oslo, det vil visst ikke Lae at andre skal få se med egne øyne. Lae vil heller vise frem en falsk fasade av en by der problemene blir stuet vekk og gjemt for turistene som forviller seg til hovedstaden, i stedet for å gjøre noe med problemet.

NÃ¥r man gjør rent gulvet hjemme feier man ikke skrotet under teppet og hÃ¥per det ikke kommer frem igjen, men det er nettopp det som er Laes medisin for Ã¥ vise frem en “skinnende by”, fri for de sosiale problemene Oslo stÃ¥r ovenfor. Lae vil gjemme problemet i stedet for Ã¥ gjøre noe med selve kjernen i problemet, nemlig gi de narkomane et tilbud som hjelper dem til Ã¥ leve fullverdige liv, med eller uten narkotika.

“Jeg er opptatt av at vi skal ha et byliv som er sÃ¥ trygt at bestemor og barnebarn kan spasere uforstyrret”, sier byrÃ¥dsleder Erling Lae. Jeg er opptatt av at de narkomane skal fÃ¥ et fullverdig tilbud. De narkomane er slett ingen forstyrrende trussel mot bestemor og barnebarn slik Lae ser ut til Ã¥ tro. En mer plagsom ingrediens i Oslos gater er nemlig alle de jævla selgerne som skal prakke pÃ¥ deg alt mulig drit.

Oslo minner mer og mer om en spansk strand der juggelselgerne florerer…

Og det er ikke selgerne av =Oslo jeg snakker om

“Vi kan ikke slÃ¥ oss til ro med at sosial nød blir dekorasjon i vÃ¥re hovedgater” sa Lae. Vel man fÃ¥r den dekorasjonen man koster pÃ¥ seg. Hvis man ikke er villige til Ã¥ betale for en ny dekorasjon sÃ¥ hjelper det ikke Ã¥ gjemme den gamle. RÃ¥flotthet koster, det holder ikke med billige løsninger.

Kjære Erlig Lae, de som lider i Oslos gater er hverken bestemor, barnebarn eller turister. Det er de narkomane. Der er dem du burde hjelpe. Da mener jeg hjelpe skikkelig, ikke bare pynte pÃ¥ fasaden nÃ¥r innholdet fremdeles er pill rÃ¥ttent…

En eksnarkoman får abstinenser av å se slike bilder gitt.

Bildet er forøvrig stjålet fra Dagbladets artikkel. Fotograf: Truls Brekke

NB - Fra arkivet er et innlegg jeg plukker fra min gamle blogg og som jeg mener bør leses igjen