Som den kjenneren jeg er av diverse alkoholholdige drikkevarer av hjemmeprodusert og gjæret avstamming så vet jeg å sette pris på alt helt ned til den siste dråpe av det ferdige produktet. Særlig gjelder det innholdet slike plastdunker som blir benyttet i produksjonen av mange typer viner ved den kjente vingården Myrvang sentralt plassert på Namnå.

Det burde være unødvendig å nevne dette, men jeg gjør det likevel. Når jeg blir satt til å smake på og teste kvaliteten på viner laget ved den nevnte vingården på Namnå så er det en ting som har første prioritet - jeg spytter IKKE i noen bøtte, alt drekkes opp slik at ingen ting går til spille. Bare slik får man virkelig testet vinen bokstavelig til det fulle. Og da ser det gjerne slik ut:

Slik ser en typisk kveld i når jeg ofrer litt av min dyrebare fritid for å kvalitetssikre vinproduksjonen.

 

Nei, fylle-elg

Fra Nationen

PÃ¥ 30 meters hold stirret elgen pÃ¥ Stensrud med illsinte øyne. SÃ¥ begynte den Ã¥ karre med forbeina og senke hodet, mens ørene lÃ¥ flatt bakover og øynene vrengte seg. SÃ¥ kom elgen mot ham i full fart […] Folk pÃ¥ gÃ¥rdene rundt skal ha blitt jaget inn i husene sine av den samme elgen, som mest sannsynlig var beruset pÃ¥ gjæret nedfallsfrukt.

Ettersom jordbruksforhandlingene nå er i gang vil jeg gjerne få minne om et innlegg jeg selv skrev for så lang tid tilbake som november 2005. Innlegget er hentet fra min gamle blogg, dere finner det her.

Dette er hva jeg skrev den gangen:

Jeg ba for en tid tilbake Landbruks- og matdepartementet om tallene for hvor mye staten subsidierer landbruket. Og hvor mange gårdsbruk det er her i landet som mottar subsidier. Tallene er som følger:

* Subsidier totalt: 10.768,000,000

* Antall jordbruksforetak: 53.000

Disse to tallene gir oss den nette sum av ca 203.000 kroner i subsidier i gjennomsnitt per gårdsbruk. Man får kanskje et noe riktigere bilde hvis vi ser på antall årsverk i stedet for antall bruk.

* Ã…rsverk 67.000

Det gir oss litt over 160.000 kroner i støtte per årsverk i gjennomsnitt. Med disse tallene i bakhodet så er det en ting jeg ikke får helt til å stemme for i følge Norges Bondelag så tjente bøndene i gjennomsnittsnitt 171.300 kroner i året i 2004. Altså uten subsidier så ville bøndene hatt en inntekt på noe over 10.000 kroner i året…? Og enda verre blir det hvis vi tar med skjermingsstøtten på ca 10 milliarder kroner.

Er det rart at bøndene er livredde for WTO?

Men er vi egentlig tjent med Ã¥ ha et landbruk der gjennomsnittsinntekten uten subsidier ligger pÃ¥ rundt 10.000 kroner? Burde ikke landbrukets egne organisasjoner ta det innover seg at bøndene er en gruppe “sosialklienter” som har en stønad langt over det en vanlig sosialklient bare kan drømme om?

Her er tallene jeg fikk fra LMD. Dere kan gjerne tolke dem annerledes enn det jeg gjør og jeg tar gjerne i mot innspill fra dere

1. Beløpet for hvor mye staten subsidierer landbruket er avhengig av vilken definisjon man ønsker å bruke på subsidiebegrepet. Videre må man også ha en klar oppfatning av hva som er landbruket. Det enkleste svaret er å angi hvor mye som bevilges over jordbruksavtalen (kapittel 1150 på statsbudsjettet) som for 2005 er beregnet til 10 768 mill. kroner (10,8 mrd. kroner). En vesentlig del av dette er direkte tilskudd, men det omfatter også f.eks. BU-milder (bygdeutvikling), tilskudd til RÅK og matkorn som er en nedskriving av råvarekostander for næringsmiddelindustri. I tillegg er det også en rekke andre bevilgninger på landbruksdepartementets budsjett til landbruksforvaltning, skogtiltak, mattilsyn, reindriftsforvaltning etc. Det kan anbefales å studere St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra LMD. http://odin.dep.no/lmd/norsk/dok/statsbudsjett/ . Ut over dette tas det også ofte med som subsidier det som kalles skjermingsstøtte. I OECD sine PSE-beregninger, basert på laveste verdensmarkedspriser, er skjermingsstøtten beregnet til i størrelsesorden 10 mrd kroner. Dette er en måte å beregne verdien av tollvernet, og er altså ikke noe mål på hva disse matvarene kunne vært omsatt for i Norge.
2. Spørsmålet om antall gårdsbruk i Norge trenger også en definisjon. Antall landbrukseiendommer er regnet til ca. 180.000. På svært mange av disse er jorda leid bort til andre, de er rene skogeiendommer eller er ikke i vanlig produksjon. I forhold til retten på å motta produksjonstilskudd snakker vi defor heller om landbruksforetak som er registrert i Brønnøysund, og driver vanlig jordbruk med en omsetningsgverdi på mer enn 30.000 kroner pr. år. Med en slik avgrensning er antallet jordbruksforetak ca. 53.000 i 2005. Antall årsverk i jordbuket er totalt beregnet til ca. 67.000. I tillegg til dette kommer altså alle som driver bare skog og det som kalles tilleggsnæringer (leiekjøring, turisme med mere). Det er helt avhengig av formålet hva men her ønsker å bruke.

Tallene blir bare værre og værre for hvert eneste år. Etter at jeg skrev dette i 2005 har bøndene fått nesten en milliard til i støtte (2006) og vil sikkert få noe tilsvarende - om ikke høyere - i år.