Etter inspirasjon fra Torkjell Berulfsen:

“Skatt pÃ¥ mat, eller matmoms om du vil, er en skatt du mÃ¥ betale til staten for ikke Ã¥ sulte ihjel”

Datatilsynet retter sterk kritikk mot forslaget fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) om ytterligere innsyn i folks medisinske og private forhold. I en høringsuttalelse blir det slått fast at NAV etter den foreslåtte lovendring nærmest vil få ubegrenset tilgang til fullstendige og uredigerte pasientjournaler.

Om man dømmer etter midlene NAV ifølge forslaget skal få, ser det ut til at oppklaring av trygdemisbruk oppfattes som viktigere enn oppklaring av drap. NAVs tilgang til journalene blir i alle fall enklere enn politiets, selv når politiet etterforsker alvorlig kriminalitet, mener Datatilsynet. I realiteten vil NAV få en blankofullmakt til å innhente opplysninger det til enhver tid finner relevant, også om andre enn stønadsmottakeren, skriver Datatilsynet i høringsuttalelsen.

Til slutt i brevet som er undertegnet av datadirektør Georg Apenes, heter det at «dersom forslaget blir vedtatt, vil Datatilsynet måtte anse det som en av sine oppgaver å informere befolkningen om at taushetsplikten har mistet mye av sin realitet».

Denne saken er sakset fra Kommunal Rapport og det er litt skremmende (men slett ikke overraskende) at sosialistene i praksis vil ha blankofullmakt til å innhente opplysninger om vår medisinske historikk og dermed fjerne legenes taushetsplikt. Jeg er ikke særlig optimistisk og tror derfor at Datatilsynets innvendinger (som vanlig) blir fullstendig ignorert av sosialistene. Hvis Bjarne Håkon Hansen vil lese dine medisinske journaler så får han nok lov til det.

Noen ganger skulle jeg ønske at de som styrer landet ville lært litt om hvordan det er å være blant de som alltid blir omtalt i statsbudsjettet (og som skal hjelpes), men uten at det hjelper noen ting - desverre. Billige valgkamputspill er vi vant til.

La meg fortelle en liten historie fra virkeligheten:

Jeg har vært (eks)narkoman i mange år og jeg vil klassifisere meg selv som en av de fattige som Kristin Halvorsen gjerne vil hjelpe til et såkalt verdig liv (ihvertfall er det det hun sier), men selvsagt vil hun ikke det. Hun lyver like lett som alle andre politikere i den samme posisjonen, det er lett å si at de vil hjelpe rusmisbrukere og fattige, men ingen gjør det. Ingen gjør en dritt.

Vet dere hva? Jeg blir så kvalm av slike råtne mennesker - jeg bilr så kvalm av mennesker som bruker meg og min situasjon til å score billige politiske poenger (og kapre velgere). Det høres så jævla fint ut i valgkamper når politikerne lover gull og grønne skoger for oss fattige rusmisbrukere - men jeg sitter her i dag og situasjonen for meg blir bare vanskeligere og vanskeligere (selv om politikerne lover noe annet).

Jeg skulle gjerne ønske at jeg var en av de som den såkalte opptrappingsplanen for bekjempelse av fattigdom og rusmisbruk ville hjulpet, men det kan jeg bare se jævla langt etter (og det kan de fleste andre rusmisbrukere også) - jeg er en rusmisbruker som har klart å slutte uten å bli institusjonalisert, jeg har derfor ikke krav på samme rettigheter som andre fattige og narkomane har. Jeg står alene.

Opptrappingsplanen gjelder derfor ikke for meg eller andre i min situasjon. Vi som har vært rusmisbrukere og har klart å (så å si) slutte uten å bli indoktrinert inn i statens regulativ for rusmisbrukere vi har faen ikke noen rettigheter i det hele tatt - så hva skal vi gjøre?

Jeg vet ikke. Men jeg skal fortelle om en liten ting (liten for folk flest kanskje men stor for meg). Jeg har ikke tenner igjen, alle tenna mine har blitt ødelagt pga mitt rusbruk, men nÃ¥ i dag som jeg er rusfri sÃ¥ har jeg søkt om Ã¥ fÃ¥ fikset tenna. Ikke overraskende er svaret nei - men vet dere hvorfor??? Fordi jeg IKKE har vært pÃ¥ instutisjon og blitt indoktrinert, men klart Ã¥ slutte uten statens “hjelp”…! Jeg har klart Ã¥ slutte uten Ã¥ bli institusjonalisert, ergo har jeg ikke krav pÃ¥ samme tannbehandling (og rettigheter) som andre har.

For å være helt ærlig så er det ikke på grunn av, men på tross av STATEN at jeg har klart meg hittil. Og for å være enda ærligere så frister det faktisk mer å bli narkoman igjen enn å fortsette å kjempe mot statsfaenskapet. Jeg gidder snart ikke å kjempe lenger mot staten lenger når det er lettere for meg å la være.

Dette standpunktet må jeg kanskje fortelle litt om.

Ok.

Som narkoman så har ikke STATEN (og andre kreditorer) noe å hente, men  nå som jeg er nykter så har jeg Statens Innkrevningssentral hengende over hodet mitt 24 timer i døgnet. Jeg kan ikke tjene 50 øre uten at de krever de pengene inn igjen.

For å ta kortversjonen så fører det til at hvis jeg skal ha en inntekt som min sønn skal kunne nyte litt godt av så MÅ jeg være kjeltring, og det gjør jeg glatt. Jeg har ikke dårlig samvittighet et sekund så lenge jeg må stjele for å gi min sønn det de aller fleste unger får, og den eneste grunnen til at jeg da må stjele er STATEN, for det er STATEN som i dag skal straffe meg for mitt tidligere liv.

STATEN ber meg derfor (indirekte) om Ã¥ fortsette mitt liv slik jeg levde før - det er greit det STATEN - hvis STATEN synes de tjener best pÃ¥ Ã¥ ha meg som kriminell sÃ¥ er det greit, min “inntekt” vil da ligge pÃ¥ rundt 500000 (halv million) i mÃ¥neden mens den som lovlig person vil ligge pÃ¥ 2700 (totusensjuhundre) i mÃ¥neden.

For meg er ikke valget vanskelig. Jeg velger det beste for min sønn, og om det innebærer at jeg da mÃ¥ inn til soning (fengsel) innimellom - so be it - min sønn er verdt mye mer for meg enn STATEN og dens mÃ¥te Ã¥ behandle oss som forsøker Ã¥ fÃ¥ et “normalt” liv etter rusmisbruk. STATEN vil ikke at jeg skal bli lovlydig - STATEN er den eneste av mine kreditorer som IKKE vil gÃ¥ inn pÃ¥ en gjeldsordning.

Vet dere hvorfor ikke?

Fordi STATEN tror at jeg en gang i fremtiden vil tjene nok til å betjene all min gjeld til STATEN.

Haha - kiss my ass.

SÃ¥ lenge STATEN fortsetter Ã¥ ødelegge min “mulige fremtid” og mine muligheter til Ã¥ gi min sønn det alle andre unger fÃ¥r sÃ¥ kan jeg garantere at STATEN faen ikke kommer til Ã¥ fÃ¥ fem øre av meg som jeg ikke har stjÃ¥let selv. MÃ¥ jeg stjele for Ã¥ betjene gjelda til STATEN sÃ¥ er det helt greit - no problem. Det er jeg godt vant med fra før.

SÃ¥ STATEN: Jeg skal betale det du krever, selvsagt skal jeg det, men jeg er nødt til Ã¥ stjele for Ã¥ fÃ¥ det til. No problem, jeg skal betale deg men som sagt sÃ¥ mÃ¥ jeg stjele for Ã¥ fÃ¥ det til…

Politimestrene i de fleste norske storbyer har sendt et brev til landets ordførere der de foreslår at alkoholserveringen skal stenge klokken 02.00. Dette forsi de mener at politiet bruker for mye ressurser på ungdomsfylla. (Hvor setter man aldersgrensen for hva som er ungdom)

Ja, politiet bruker mye ressurser i storbyene for å stoppe vold som skjer i alkoholrus. Det er trist at de er nødt til å gjøre det, men bra at de gjør det. Så det er forståelig at politiet ønsker å stramme inn skjenketidene. Men blir det bedre av den grunn?

De fleste som jobber i Oslos nattverden i helgene, det være taxisjåfører, dørvakter, DJs, barpersonell etc, kan bekrefte at volden økte etter at skjenkeringen kom i Oslo. mange fulle mennekser på et lite område er jo å be om bråk. Dessverre så er det et fåtall av utelivsgjestene som topper voldsstatistikken. De aller fleste ønsker jo å dra ut en tur på byen for å ha det gøy!

Hva med å droppe skjenkeringen, innføre individuel vurdering av skjenketider, kameraovervåking på verstingområdene( dette er gjort i andre land med stor suksess), heve bøtene og straff for blind vold og voldelig adferd.

Når det blir mange nok medlemmer i denne gruppen så sender vi ut brev til våre respektive kommuner med ett opprop om at ja! endringer må skjes, men uten å innskrenke skjenketiden og skjenkeområder.

Bli med i gruppen på Facebook:  http://www.facebook.com/group.php?gid=6619656479

 —

Innlegget er kopiert fra Ted Winzent Yllemo for Ã¥ støtte en meget god sak…

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om EØS og hjemfallsloven som er diskriminerende. Men det har Knut Sparhell gjort på en glitrende måte så derfor henviser jeg dere dit. Les innlegget Hjemfall mot EØS, 0-1

I Oslo sitter i skrivende stund 45 afghanere utenfor Stortinget. Det er disse afghanerne som har gÃ¥tt “pilegrimsleden” fra Trondheim til Oslo for Ã¥ protestere mot regjeringens utsendelsesvedtak tilbake til et land i krig.

Det eneste disse afghanerne gjør utenfor Stortinget er å markere sin motstand mot avgjørelsen om å sende dem tilbake til Afghanistan, altså de ytrer sin mening. Egentlig en soleklar rett, men meninger som disse har vi visst ikke plass til i Norge og ihvertfall ikke utenfor Stortinget.

Aftenposten skriver: “Politiet ga søndag gruppen frist til klokken 22 søndag om Ã¥ fjerne seg fra stedet, melder NRK. Afghanerne svarer at de ikke vil gjøre motstand mot politiet, men at de ikke har planer om Ã¥ flytte seg”

Ytringsfriheten er ikke mye verdt her til lands om en liten gruppe fredlige demonstranter ikke skal kunne ytre sin mening i en av Oslos travleste gater. De gjør ikke noe galt, de gjør ikke noe ulovlig - eller det burde i ytringsfrihetens navn ihvertfall ikke være forbudt å uttrykke sin mening utenfor Stortinget, men politiet er jo regjeringens håndtlangere i å kneble denne lille gruppen og vil fjerne dem kl 2200 i kveld.

Dette opprører meg veldig, ikke så mye hjemsendelsesvedtaket, det har jeg ikke nok grunnlag til å mene noe om, men at norske myndigheter vil kneble deres soleklare rett til å ytre seg fritt. Selv (eller særlig) utenfor Norges Storting burde ytringsfriheten stå meget sterkt, også for utlendinger som skal sendes ut av landet.

Oppdatering:

Etter at jeg publiserte dette tidligere i kveld har det kommet frem at aghanerne fikk tillatelse av politiet til å ytre seg frem til kl 2200, det gjør ikke saken noe bedre sett fra et ytringsfrihetsperspektiv at det er opp til politiet å bestemme hvor lenge man får lov til å ytre seg på ett bestemt sted.

Alle fredelige demonstrasjoner bør være tillatt så lenge man selv ønsker - uten å måtte krype for politiet på forhånd for å få lov til å ytre seg.

*Stengt fro kommentarer pga spam*

Ettersom jordbruksforhandlingene nå er i gang vil jeg gjerne få minne om et innlegg jeg selv skrev for så lang tid tilbake som november 2005. Innlegget er hentet fra min gamle blogg, dere finner det her.

Dette er hva jeg skrev den gangen:

Jeg ba for en tid tilbake Landbruks- og matdepartementet om tallene for hvor mye staten subsidierer landbruket. Og hvor mange gårdsbruk det er her i landet som mottar subsidier. Tallene er som følger:

* Subsidier totalt: 10.768,000,000

* Antall jordbruksforetak: 53.000

Disse to tallene gir oss den nette sum av ca 203.000 kroner i subsidier i gjennomsnitt per gårdsbruk. Man får kanskje et noe riktigere bilde hvis vi ser på antall årsverk i stedet for antall bruk.

* Ã…rsverk 67.000

Det gir oss litt over 160.000 kroner i støtte per årsverk i gjennomsnitt. Med disse tallene i bakhodet så er det en ting jeg ikke får helt til å stemme for i følge Norges Bondelag så tjente bøndene i gjennomsnittsnitt 171.300 kroner i året i 2004. Altså uten subsidier så ville bøndene hatt en inntekt på noe over 10.000 kroner i året…? Og enda verre blir det hvis vi tar med skjermingsstøtten på ca 10 milliarder kroner.

Er det rart at bøndene er livredde for WTO?

Men er vi egentlig tjent med Ã¥ ha et landbruk der gjennomsnittsinntekten uten subsidier ligger pÃ¥ rundt 10.000 kroner? Burde ikke landbrukets egne organisasjoner ta det innover seg at bøndene er en gruppe “sosialklienter” som har en stønad langt over det en vanlig sosialklient bare kan drømme om?

Her er tallene jeg fikk fra LMD. Dere kan gjerne tolke dem annerledes enn det jeg gjør og jeg tar gjerne i mot innspill fra dere

1. Beløpet for hvor mye staten subsidierer landbruket er avhengig av vilken definisjon man ønsker å bruke på subsidiebegrepet. Videre må man også ha en klar oppfatning av hva som er landbruket. Det enkleste svaret er å angi hvor mye som bevilges over jordbruksavtalen (kapittel 1150 på statsbudsjettet) som for 2005 er beregnet til 10 768 mill. kroner (10,8 mrd. kroner). En vesentlig del av dette er direkte tilskudd, men det omfatter også f.eks. BU-milder (bygdeutvikling), tilskudd til RÅK og matkorn som er en nedskriving av råvarekostander for næringsmiddelindustri. I tillegg er det også en rekke andre bevilgninger på landbruksdepartementets budsjett til landbruksforvaltning, skogtiltak, mattilsyn, reindriftsforvaltning etc. Det kan anbefales å studere St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra LMD. http://odin.dep.no/lmd/norsk/dok/statsbudsjett/ . Ut over dette tas det også ofte med som subsidier det som kalles skjermingsstøtte. I OECD sine PSE-beregninger, basert på laveste verdensmarkedspriser, er skjermingsstøtten beregnet til i størrelsesorden 10 mrd kroner. Dette er en måte å beregne verdien av tollvernet, og er altså ikke noe mål på hva disse matvarene kunne vært omsatt for i Norge.
2. Spørsmålet om antall gårdsbruk i Norge trenger også en definisjon. Antall landbrukseiendommer er regnet til ca. 180.000. På svært mange av disse er jorda leid bort til andre, de er rene skogeiendommer eller er ikke i vanlig produksjon. I forhold til retten på å motta produksjonstilskudd snakker vi defor heller om landbruksforetak som er registrert i Brønnøysund, og driver vanlig jordbruk med en omsetningsgverdi på mer enn 30.000 kroner pr. år. Med en slik avgrensning er antallet jordbruksforetak ca. 53.000 i 2005. Antall årsverk i jordbuket er totalt beregnet til ca. 67.000. I tillegg til dette kommer altså alle som driver bare skog og det som kalles tilleggsnæringer (leiekjøring, turisme med mere). Det er helt avhengig av formålet hva men her ønsker å bruke.

Tallene blir bare værre og værre for hvert eneste år. Etter at jeg skrev dette i 2005 har bøndene fått nesten en milliard til i støtte (2006) og vil sikkert få noe tilsvarende - om ikke høyere - i år.

Staten her i landet er i en posisjon der de kan utøve sin makt i form av overgrep mot enkeltmennesker uten på noen måte å bli stilt ansvarlig for disse overgrepene. Staten kan bare ture frem som den vil på bekostning av enkeltskjebner - uansett om staten har rett eller ikke.

Det er særlig i de sakene der staten har tatt feil at vi er vitne til den maktarroganse og manglende evne til å påta seg ansvar for feil begått av statsmakten, noe saken der en 65-åring feilaktig ble idømt farsskap for 38 år siden viser.

Til Nettavisen sier mannen: “Jeg har kjempet siden 1969. Jeg har hele tiden visst at jeg ikke er barnets far. Men jeg har bare fÃ¥tt til svar at barnet trenger en far, og at det var min plikt Ã¥ ta meg av ungen siden jeg var dømt til det” […] “Det er et justismord, men det er økonomisk kriminalitet, og det er fra staten selv. Jeg fÃ¥r ingenting, ingen erstatning”

At denne mannen blir nektet erstatning er helt horribelt og viser helt tydelig hvor arrogant staten kan oppføre seg mot enkeltmennesker - spesielt er det jo at det er staten selv som er overgriperen. Hvordan staten i et så opplagt tilfelle kan nekte noen erstatning for uberettiget å ha innkrevd barnebidrag etc er for meg fullstendig uforståelig, staten har jo regelrett stjålet denne mannens penger hver eneste måned i en årrekke.

Denne mannen ble uskyldig idømt farsskap, Per Liland ble uskyldig dømt for drap. Denne mannen får ingen erstatning eller oppreisning, Per Liland fikk erstatning. Begge ble uskyldig dømt av den samme staten, men bare den ene hadde rett til erstatning. Det henger ikke på greip.

Noe er riv ruskende galt i systemet når staten slipper unna et slikt overgrep mot enkeltmennesket, men slik er det kanskje når det er staten som skal avgjøre om staten har gjort noe feil.