Hvem taler rusavhengiges sak?

I et så vidt kjølig klima som vi har her til lands, er rusavhengige mennesker lite synlige store deler av året, i hvert fall utover i distriktene. I sommer, derimot, samlet en del mennesker med rusproblemer seg ved og i nærheten av jernbanestasjonen og bussterminalen i Kongsvinger.

Også rusavhengige gleder seg over sol og sommervarme, og de etablerte en form for «friluftspub» innerst på stasjonstomta og trakk inn i den ubemannede stasjonsbygningen i dårlig vær. At dette skjedde samtidig med at Jernbaneverket stengte toalettet der gjorde ikke situasjonen bedre. Reisende og andre som beveget seg på stasjonsområdet opplevde ubehagelige situasjoner og noe utrygghet i forbindelse med mer eller mindre berusede mennesker.

Reaksjonene uteble ikke, og det falt sterke og sleivete personkarakteristikker som fyllehunder, uteliggere og løse fugler. Det er fort gjort å henge seg på den slags karakteristikker og meninger. Rusmisbrukerne ble sett på som et problem som måtte fjernes. Flere ganger ble politiet oppringt om fyll og bråk.

Da var det positivt å oppleve at politioverbetjent Per Olaf Nordli ved Kongsvinger politistasjon holdt hodet kaldt. Han presiserte at politiet ikke har noen myndighet til å fjerne et slikt «problem», og at det er kommunens ansvar å gi disse menneskene et bedre sosialt tilbud. Unntaket er selvsagt ordensproblemer og annet som kommer inn under politiets ansvarsområde.I dagens samfunn er godt hørbare talerør for rusmisbrukere en mangelvare. I Kongsvinger i sommer var det stort sett bare den tidligere så profilerte KrF-politikeren Harald Dalsberget som sto opp for gjengen som holdt til på stasjonsområdet og etterlyste kommunal oppfølging av den vedtatte handlingsplanen for rusmisbrukere.

Dessverre er situasjonen i Kongsvinger sannsynligvis mer det vanlige enn unntaket blant norske kommuner. Mens de eldre nå har mange og sterke organisasjoner, politikere og talspersoner som fremmer deres rettigheter og saker, er det bekymringsfullt stille når det gjelder å stå opp for rusmisbrukere og psykisk utviklingshemmede, til dels også for barn med spesielle behov enten det er i barnehage eller grunnskole. Med ett år igjen til stortingsvalget øker sjansene for at dem som roper høyest i media får mest, samtidig som de lavmælte taper også kampen om kommunepolitikernes fokus og bevilgninger. Dermed er det fare for at svake grupper som de nevnte kommer ytterligere i bakleksa.

KAN IKKE AKKURAT SE AT GLÅMDALEN GÅR I BRESJEN FOR Å SKRIVE NOE KRITISK OM KOMMUNEADMINISTRASJONEN. TRE DAGER ETTER AT DN PUBLISERTE SIN KOMMUNERAPPORT (der Kongsvinger havner nesten på bånn), LAR DE TRE FORSKJELLIGE GRUPPER I BYEN SLIPPE TIL I AVISEN FOR Å SORTELLE HVOR FANTASTISK FIN BY DE LEVER I. ARGUMENTENE SOM BL.A. BLE BRUKT VAR AT KONGSVINGER ER EN FIN BY FORDI
a) Det er mulig å spille bingo her
b) Det går buss til Sverige og Oslo
c) Byen har godt drikkevann
SLIKT VITNER IKKE SÆRLIG OM KRITISK JOURNALISTIKK, ELLER HVA?

KANSKJE DU SKULLE KONTAKTE REDAKTØREN OG GI HAM ET ANSIKT SOM SYNLIGGJØR “MØKKAKOMMUNEN”, BASERT PÅ DINE EGNE ERFARINGER? TROR NEPPE NOEN NARKOMANE HEROMKRING TØR STÅ FRAM, I FRYKT FOR BYGDEJANTE, STIGMATISERING OG GENERELL MOTVILJE FRA BEFOLKNINGEN.

Det står visse kriterier, som da gjerne er antall ord, og spesielle ord som må være med.
Ellers står man ganske fritt vil jeg tro.

med tanke på hvor vondt du har hatt det så regner jeg med at det er det ultimate biologiske våpnet USA har om dagen!