“Gode penger i galleblærer” skrev visst Hjorthen tidligere i dag.

Hva f… Er det ikke typisk? Hvorfor visste ikke jeg dette for kun få dager siden? Det har seg nemlig slik at jeg ble lagt inn på Kongsvinger sykehus onsdag 20.august for nettopp å fjerne galleblæren (slapp ut igjen nå i dag søndag den 24.august). Man kan visst få opptil 5000 dollars for en bjørnegalleblære skriver han og da lurer jeg på hvor mye jeg kunne fått for min egen.

En snikende følelse renner inn over meg akkurat nå, for hvem på sykehuset er det som tjener fett på min galleblære nå tro? Det skulle ikke forundre meg om galleblæresalg finansierer julebordene til disse overbetalte kirurgene på sykehusene rundt i det ganske land.

Det hele er en smule urettferdig, for det er jeg som har ligget på sykehuset med en real hangover i flere dager og så er det kirurgene som skal få moroa etter salget? Det holder ikke å komme med det at jeg har fått gratis morfin i mengder, for det oppveier nemlig ikke for det faktumet at jeg samtidig fikk masse antibiotika intravenøst - og antibiotika intravenøst betyr at man går konstant med hangover.

Jeg vil ha tilbake galleblæren min, eller i det minste vil jeg ha min del av overskuddet av salget av mitt organ.

Tags: antibiotika, galleblære, hangover, Hjorthen, intravenøst, kongsvinger sykehus, morfin, penger, sykehus

Dette er en mer detaljert presisering av hva jeg mener om Kongsvinger kommunes selv-feiring og utbytting av de svakeste. Denne ekstrautvidelsen av innlegget “Jeg tror jeg spyr” kommer ettersom jeg selv følte jeg hadde mer å si, men det som gjorde utslaget var en oppfordring fra en leser

For en liten tid tilbake, den 20.april i år, skrev jeg et innlegg her på bloggen som jeg valgte å gi navnet: “Jeg tror jeg spyr“. Det er her jeg kritiserer Kongsvinger kommunes disposisjon av skattepengene til ansattefester når den samme kommunen for budsjettet for i år bl.a foreslo å kutte sosialsatsene til de svakeste i samfunnet med 10 prosent.

Dette er jo helt høl i huet. Se nå her, i denne rekkefølgen gjør man det på den mest fornuftige måten hvis man i Kongsvinger kommune ønsker å arrangere fest for sine ansatte ved en senere anledning og samtidig sitte igjen med litt anstendighet i behold:

1. Først fikser man opp i de sosiale utfordringene man står ovenfor i Kongsvinger kommune (det er selvsagt ikke bare Kongsvinger som har slike utfordringer, men jeg skriver nå engang om Kongsvinger i disse innleggene)
2. Deretter kan man unne seg den festen for å feire at alle har fått det de trenger for å leve et verdig liv i kommunen uansett om de er sosialklienter, spilleavhengige, narkomane, bostedsløse, arbeidstakere, direktører eller Arve Bones osv osv. (man kan med hell gjerne invitere mange av disse “sosiale avvikerne” til disse festene også)

Dette er jo egentlig en kunnskap man får inn så å si med morsmelken om hvilken rekkefølge man bør gjøre slike ting på, ikke sant? Først gjør man jobben ferdig, deretter kan man feire at man har gjort en god jobb… Om man har gjort en god jobb vel å merke.

Å vurdere mulighetene for å ta fra sosialklienter 10 prosent av stønadspengene er IKKE den rette måten å skaffe klingende mynt og overskudd i kommunekassa på, snarere tvert om. Da blir det ikke noe annet enn organisert og legalisert tyveri av de svakeste i samfunnet, reneste utbyttepolitikken iscenesatt av bunnlinjekåte politikere.

Men for enkelte fra Kongsvinger har nok denne kritikken vært en vel tung kritikk å svelge. Ikke for det - jeg står fullt og helt bak det jeg skrev om at Kongsvinger kommune er en bedriten møkkakommune når det gjelder å ta vare på de svakeste borgerne.

Men for dem jeg har lagt merke til at er uenige med meg om mitt syn på denne kommunen så er det noe som ikke stemmer helt med hva jeg faktisk skriver og hva disse kritikerne TROR jeg skriver (eller mener). Jeg sitter igjen med en liten følelse av at noen av kritikerne borte hos Audun tror jeg angriper dem personlig fordi de er kommunalt ansatte og ikke at det er selve kommunens (altså politikernes) bruk og prioriteringen av skattepenger og hva man vil signalisere med bruken av disse skattepengene.

Jeg kritiserte ikke noen av de ansatte i Kongsvinger kommune i innlegget “Jeg tror jeg spyr“, det jeg kritiserte er hvordan kommunen med sine politikere ved roret velger å prioritere de mer populære “hjertesakene” fremfor å virkelig ta i et tak for de som trenger det mest i Kongsvinger kommune. Det er ikke de ansatte i kommunen som trenger denne hjelpen mest, men det var de ansatte som fikk all denne moroa.

Enkelte ganger er jeg litt fristet til å tro at årsaken til disse kuttene hos de svakeste i Kongsvinger er for å lokke disse “annerledes-oppførende utskuddene” til å flytte eller flykte til andre kommuner der man har en litt mer human måte å hjelpe sosialklienter på. Ikke mye bedre riktignok, men ihvertfall litt bedre enn det Kongsvingers folkevalgte bystyrerepresentanter ønsker å betale for å kunne hjelpe sine egne medborgere i en vanskelig situasjon.

Jeg tror at man på f.eks sosialkontoret har en stående ordre som ser omtrent slik ut: “Forestill deg at det er dine egne penger som du skal forsvare og gjemme unna de griske, late og arbeidssky sosialklientene“.

Det som skjer i Kongsvinger er nesten en oppskrift for å skape et samfunn der de som har minst å rutte med skal få enda litt mindre i lommeboka mens de som fra før sitter i (godt?) betalte jobber skal få kommunens feiring av seg selv servert gratis på et sølvfat.

De uheldig stilte brukerne av Kongsvingers sosiale tjenester er de samme brukerne som må lide økonomisk for at den brede besteborgerlige “overklassen” inne på kontorene på rådhuset skal kunne feire seg selv. Feire at de har klart å stramme inn på den økonomiske hjelpen til sosialklienter, flyktninger, funksjonshemmede og andre i en vanskelig situasjon så mye som mulig slik at de bevilgende politikerne i kommunen tar seg råd til å bruke en masse penger på å feire sin egen “genialitet”.

Tags: Arve Bones, fest, Kongsvinger, overklassen, penger, politikere, samfunnet, sosialklienter, sosialsatser, sosialstønad, spy

Staten her i landet er i en posisjon der de kan utøve sin makt i form av overgrep mot enkeltmennesker uten på noen måte å bli stilt ansvarlig for disse overgrepene. Staten kan bare ture frem som den vil på bekostning av enkeltskjebner - uansett om staten har rett eller ikke.

Det er særlig i de sakene der staten har tatt feil at vi er vitne til den maktarroganse og manglende evne til å påta seg ansvar for feil begått av statsmakten, noe saken der en 65-åring feilaktig ble idømt farsskap for 38 år siden viser.

Til Nettavisen sier mannen: “Jeg har kjempet siden 1969. Jeg har hele tiden visst at jeg ikke er barnets far. Men jeg har bare fått til svar at barnet trenger en far, og at det var min plikt å ta meg av ungen siden jeg var dømt til det” [...] “Det er et justismord, men det er økonomisk kriminalitet, og det er fra staten selv. Jeg får ingenting, ingen erstatning”

At denne mannen blir nektet erstatning er helt horribelt og viser helt tydelig hvor arrogant staten kan oppføre seg mot enkeltmennesker - spesielt er det jo at det er staten selv som er overgriperen. Hvordan staten i et så opplagt tilfelle kan nekte noen erstatning for uberettiget å ha innkrevd barnebidrag etc er for meg fullstendig uforståelig, staten har jo regelrett stjålet denne mannens penger hver eneste måned i en årrekke.

Denne mannen ble uskyldig idømt farsskap, Per Liland ble uskyldig dømt for drap. Denne mannen får ingen erstatning eller oppreisning, Per Liland fikk erstatning. Begge ble uskyldig dømt av den samme staten, men bare den ene hadde rett til erstatning. Det henger ikke på greip.

Noe er riv ruskende galt i systemet når staten slipper unna et slikt overgrep mot enkeltmennesket, men slik er det kanskje når det er staten som skal avgjøre om staten har gjort noe feil.

Tags: penger, Rettssikkerhet, Staten