Så skjedde det som jeg hadde fryktet ville skje. Drapsmannen (han vil alltid være drapsmann i mine øyne) og politivoldmannen Trond Volden slapp unna tiltale for drap på Eugene Ejike Obiora.
Dette resultatet er ikke overraskende i det hele tatt, men ikke desto mindre er det et overgrep mot rettsikkerheten til vanlige borgere mot overdreven maktmisbruk fra de svartkledde idiotene som ikke klarer å styre seg.
Ikke alle disse svartkledde purkene er like ille, men Volden er blant disse gale svartkledde mennene som tror at de har all rett på sin side til å gjøre akkurat som de vil. Og nå ser det ut til at det har de jommen også.
Det er synd, for Trond Volden blir beskyttet av sine egne og er fri til Ã¥ drepe og Ã¥ utøve vold igjen og igjen og igjen…
Staten her i landet er i en posisjon der de kan utøve sin makt i form av overgrep mot enkeltmennesker uten på noen måte å bli stilt ansvarlig for disse overgrepene. Staten kan bare ture frem som den vil på bekostning av enkeltskjebner - uansett om staten har rett eller ikke.
Det er særlig i de sakene der staten har tatt feil at vi er vitne til den maktarroganse og manglende evne til å påta seg ansvar for feil begått av statsmakten, noe saken der en 65-åring feilaktig ble idømt farsskap for 38 år siden viser.
Til Nettavisen sier mannen: “Jeg har kjempet siden 1969. Jeg har hele tiden visst at jeg ikke er barnets far. Men jeg har bare fått til svar at barnet trenger en far, og at det var min plikt å ta meg av ungen siden jeg var dømt til det” […] “Det er et justismord, men det er økonomisk kriminalitet, og det er fra staten selv. Jeg får ingenting, ingen erstatning”
At denne mannen blir nektet erstatning er helt horribelt og viser helt tydelig hvor arrogant staten kan oppføre seg mot enkeltmennesker - spesielt er det jo at det er staten selv som er overgriperen. Hvordan staten i et så opplagt tilfelle kan nekte noen erstatning for uberettiget å ha innkrevd barnebidrag etc er for meg fullstendig uforståelig, staten har jo regelrett stjålet denne mannens penger hver eneste måned i en årrekke.
Denne mannen ble uskyldig idømt farsskap, Per Liland ble uskyldig dømt for drap. Denne mannen får ingen erstatning eller oppreisning, Per Liland fikk erstatning. Begge ble uskyldig dømt av den samme staten, men bare den ene hadde rett til erstatning. Det henger ikke på greip.
Noe er riv ruskende galt i systemet når staten slipper unna et slikt overgrep mot enkeltmennesket, men slik er det kanskje når det er staten som skal avgjøre om staten har gjort noe feil.
Magnar Solberg er en norsk OL-vinneren i skiskyting fra 1968 i Grenoble hvor han tok gull på 20 kilometeren. Han tok også sølv i stafetten i det samme OL og igjen gull på 20 kilometeren i Sapporo-OL fire år senere - og følgelig er han per definisjon en ekte norsk helt. En helt med svære riper i lakken som vi snart skal få se.
For den samme Magnar Solberg (folkehelten, OL-helten etc) har også en mye mørkere, dystrere og mer alvorlig fortid som norske medier helt har oversett. Han var nemlig drapsetterforsker i Trondheim da det ekstremt grove justismordet ble begått mot Fritz Yngvar Moen. Ikke bare var han en drapsetterforsker, men han var også etterforskningsleder og pådriver i begge drapssakene som Fritz Yngvar Moen ble uskyldig dømt for.
Ingenting Magnar Solberg har gjort i sin tid som skiskytter vil noensinne kunne veie opp for den grove uretten og mange år med lidelse og håpløshet som ble påførte Fritz Yngvar Moen med Solbergs grove feilvurderinger i det som nå er viden kjent som Moen-saken.
For faktum er jo at hverken Sigrid Heggem fra Jølster eller Torunn Finstad fra Kongsberg ble drept av Fritz Moen og det burde Solberg ha skjønt, eller ihvertfall hatt en begrunnet mistanke om. Han var jo tross alt en erfaren kriminaletterforsker. Særlig burde det ha ringt en bjelle i det biologiske sporet fordi det eneste biologiske sporet som ble funnet i begge disse drapssakene tilsammen ble funnet på Sigrid Heggem og det kunne ikke under noen omstendighet stammet fra Fritz Yngvar Moen.
Dette grenser det jo nesten til idioti å se bort fra og Magnar Solberg burde kanskje kunne stå til ansvar for å ha vært med på å ødelegge et menneske for livet, men heldigvis er det slik at det faktisk ikke er forbudt å være tjukk i huet - selv om det kunne være litt fristende å forby det enkelte ganger.
Derfor var altså denne fine folkehelten overbevist om at Moen var den skyldige og den samme folkehelten går også fri fra all straff selv om han var den personen som aller mest bidro til at Fritz Moen levde i mesteparten av sitt voksne liv som uskyldig dømt dobbeltdrapsmann.
Jeg klarer heller ikke helt å fatte å begripe hvorfor mediene ikke forteller oss hvem som egentlig er den skyldige i Moen-saken - nemlig Magnar Solberg, OL-helt og politimann. Men det er kanskje nettopp derfor ingen i mediene vil fortelle oss dette faktumet. Man må jo for all del ikke sverte heltebildet man har av OL-helten fra Grenoble i 1968 og Sapporo i 1972.
Drit og dra! Magnar Solberg var meget sterkt med pÃ¥ Ã¥ ødelegge et menneske som fra før stilte meget svakt. Fritz Yngvar Moen var lettere mentalt tilbakestÃ¥ende, mer eller mindre døvstum og lam i den ene armen. Følgelig var Moen et lett bytte for en drapsetterforsker med ambisjoner om sin egen karriere. En drapsetterforsker med navn Magnar Solberg som hadde funnet sin “drapsmann” og tilpasset etterforskningen sin kun for Ã¥ fÃ¥ denne mannen dømt i stedet for Ã¥ etterforske alle mulige sider.
Jeg tør pÃ¥stÃ¥ at Magnar Solberg av og til tenkte slik under etterforskningen av denne saken: “Fritz Moen skal dømmes for disse drapene uansett hvem som utførte dem”. Nettopp derfor var Moen et sÃ¥ lett bytte. Han kunne jo knapt nok forsvare seg i det hele tatt mot en erfaren politietterforsker som Solberg var pÃ¥ grunn av sine handikap og Solberg kunne stolt sole seg i glansen etter Ã¥ ha “løst” disse grufulle drapene.
SÃ¥ hvordan fant jeg ut at det var nettopp denne OL-helten som ogsÃ¥ var den samme personen som sto bak og var en sentral pÃ¥driver for norgeshistoriens største justismordsak? Det har seg slik at jeg tilfeldigvis leste i noen bøker med navnet “Nordisk Kriminalkrønike” og i utgaven fra 1990 sto denne saken omtalt som en av skrytesakene til politiet (Nordisk Kriminalkrønike er politiets egne skrytebøker, men ganske interessant lesestoff)
Selv om navnet pÃ¥ Fritz Yngvar Moen var endret til Franz Nilsen i denne boken sÃ¥ var det ikke vanskelig Ã¥ skjønne at det var nettopp denne saken de skrøt sÃ¥ veldig av om sitt “fantastisk gode politiarbeide” og da særlig jobben til etterforskningslederen Magnar Solberg (navnene pÃ¥ politi og pÃ¥talemyndigheter blir ikke endret i disse skrytebøkene). Selv satt jeg med en diger klump i halsen nÃ¥r jeg leste denne skrytehistorien til politiet, for jeg visste jo at han var uskyldig og at politiet har fint lite Ã¥ skryte av.
Fritz Yngvar Moen ble uskyldig dømt for to drap han ikke har begått, faktisk er dette justismordet det groveste av sitt slag i hele Europa. Ingen andre har blitt utsatt for det samme som Fritz Moen i nyere europeisk rettshistorie og hele dette innlegget er skrevet til minne om denne saken og personen som fikk lide så mye for noe han ikke hadde gjort.
Hvil i fred Fritz Yngvar Moen
 
(et tidligere innlegg om denne saken skrev jeg i min gamle blogg den 30.august 2006 og det innlegget finner dere her)
