La meg først begynne med å si at min respekt for bloggeren Victoria er svært høy, antakelig fordi jeg stort sett er enig med henne. Men dette innlegget handler ikke om hvorfor jeg har så stor respekt for Victoria - det skal handle om hvorfor hun slipper så billig unna med sine synspunkter på pedofile.
For slippe billig unna – det gjør hun – hun slipper alt for billig unna med sine synspunkter på pedofile og til en viss grad hennes rettferdiggjøring av drap på disse. Antakelig fordi “ingen” tør å forsvare en pedofil. Pdofile er jo “samfunnets laveste”, men nettopp derfor er det at de pedofile trenger samfunnets støtte.
Vel – jeg har stor respekt for standpunktet hennes, men dessverre er ikke det et prinsipiellt standpunkt, kun et standpunkt bestemt av følelser. Og den dagen man blander følelser inn i prinsipielle standpunkt (dvs lover og regler) er man ute å kjører.
I hvertfall er samfunnet ute å kjører hvis man ikke har visse prinsipielle spilleregler som ikke er styrt av følelser.
Victoria kan gjerne mene at å drepe en pedofil som har forgrepet seg på hennes barn er riktig, men da må hun også mene at det alltid er riktig å drepe alle pedofile. Det må hun selvsagt også få mene – men hvorfor tar hun ikke da inn over seg konsekvensene av det standpunktet hun forfekter?
Det er det jeg savner mest i den debatten som har versert hos Victoria etter at hun fortalte oss alle at hun så på en drapsmann som helt (en som ble drept som hun ikke engang visste 100% sikkert at var skyldig i overgrep mot barn). Det jeg savner er det prinsipielle standpunktet om hun er for eller mot dødsstraff – eller om hun bare er for dødsstraff når det er hennes egne barn som er utsatt for overgrep eller om hun er for dødsstraff av prinsipp.
Victoria skriver:
Om det var før eller etter de spilte poker om hvem som skulle ta henne først, det vet jeg ikke.
Om det var før eller etter de tvang henne til å suge dem etter tur, det vet jeg heller ikke.
Jeg vet faktisk ikke om det var før eller etter de sydde henne inn i en død elgskrott heller.
Men jeg vet at det var før noen av dem stod i begravelsen hennes og leste dikt om at de savnet den lille solstrålen sin så veldig. Jeg var også der. Jeg dro ikke tilbake for å torturere noen, men jeg forsøkte virkelig så godt jeg kunne å gi dem blikket.
Victoria – vil du virkelig synke ned på disse mennenes nivå? tror du at du er/blir en bedre person av å hevne deg på disse mennene? tror du at din datter vil være stolt av å ha en mor som er drapskvinne?
Jeg mener ikke å være brutal Victoria, men det menneskesynet du forfekter står så langt fra meg at jeg nesten ikke tror det jeg leser – og enda så kan jeg ikke forklare deg hvorfor jeg mener det jeg gjør (ihvertfall ikke offentlig). Hvis du vil ha en sivilisert (og svært så personlig) debatt om dette så send meg en mail
Tags: Barn, Dødsstraff, prinsipp, victoria